I etterkant av siste ukes medieoppslag om landbruket på Ørlandet går debatten videre som leserinnlegg i avisene.  Plan og Eiendomsjef i Forsvarsbygg kampflybase, Carl Oscar Pedersen har skrevet dette leserinnlegget i Adresseavisen den 4 desember 2018. Dagen etter svarer en av familiene som er berørt. Aid Grande  har skrevet et tilsvar til Pedersens leserinnlegg. Vi gjengir begge innleggene her på våre nettsider.  Først Forsvarsbygg så Aid Grande

Forsvarsbygg gjennomfører oppdraget med å bygge ut Ørland flystasjon til Norges nye kampflybase. Dette omfatter også de konsekvenser utbyggingen får på det sivile samfunnet i nærheten av kampflybasen, i tillegg til å ivareta de som berøres av utbyggingen med informasjon og medvirkning og å foreslå avbøtende tiltak. Ørland kommune vedtok reguleringsplanen i november 2014 og planen ble stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i august 2015.

Reguleringsbestemmelsene setter klare grenser for støyfølsom bebyggelse i både rød og gul støysone. Og det er fra KMD gitt klart uttrykk for at det ikke er ønskelig at støyfølsom bebyggelse skal videreføres. Dette betyr i praksis at det er ikke ønskelig at det bor mennesker i rød støysone. Av denne grunn tilbyr vi innløsning av samtlige boliger i rød støysone. Vi tvinger imidlertid ingen til å flytte. Innløsning er frivillig og en kan eventuelt velge støytiltak. I rød støysone er det total 176 boliger. Til nå har vi inngått avtale med 102 om innløsning og åtte har ønsket støytiltak.

Når det gjelder landbruk og innløsning av boligenheten på de 33 gårdsbruk som berøres, så er saken betydelig mer komplisert og den enkelte gårdbruker blir stilt overfor et vanskelig valg.

I forhandlinger med gårdbrukerne ser vi nøye på hver enkelt sin situasjon og forsøker å finne gode løsninger innenfor våre alternativer. Driften er uansett forutsatt videreført. Det er fortsatt litt usikkert for gårdbrukere med husdyrhold, men ønsket er i stort at folk skal kunne reetablere seg og fortsette videre drift. Vi bistår med å få dette til, inklusivt ved hjelp av passende overgangsordninger.

Vi tilbyr ulempeerstatning for dokumenterbare ulemper for dem som velger å flytte, men fortsette å drive. Av disse årsakene har vi lagt opp til at det brukes mye tid på forhandlinger og til å ta den endelige beslutning.

Lang prosess Vi er kommet langt i forhandlinger med gårdbrukerne og oversendt avtaler til fire. Vi gjennomførte forhandlinger med de første 17 gårdbrukere fra årsskiftet 2017–18. Detaljer i selve avtaleteksten har vært diskutert utover høsten 2018, og i oktober ble det satt en akseptfrist for fire gårdbrukere til medio november. Denne fristen ble på forespørsel utsatt til 28. november 2018. Frem til denne datoen har det vært omfattende kontakt mellom advokaten som representerer gårdbrukere og Forsvarsbygg. Etter en ytterligere ønsket utsettelse, ble en betinget aksept fra de aktuelle gårdbrukere formidlet fra advokaten, og dette aksepterte vi. Ytterligere detaljer forutsettes avklart ved selve kontraktsinngåelsen.

En løsning der gårdbruker fortsatt beholder boligen, men får en erstatning for å kjøpe en erstatningsbolig lenger unna, er en løsning som Forsvarsbygg ikke anser som aktuell. Ikke fordi vi ikke ønsker å gi berørte «i pose og sekk», men fordi en slik delt løsning tilrettelegger for bruk som ikke er i tråd med reguleringsplanens bestemmelser.

I gul støysone tilbys kun støytiltak på boligen. Vi har gått bredt ut og gjennomført befaringer på ca. 1250 boliger. Som Adresseavisen skriver har i størrelsesorden 800 krav på støytiltak. Nærmere 700 er i prosess og om lag 300 boliger har fått ferdigstilt sine tiltak.

Når det gjelder fraflyttede boliger vil vi ta ansvar for de boligene vi blir eiere av og vi skal rydde opp etter oss. En del boliger er dessuten vernet, og kan ikke rives eller flyttes. Vi vil se etter en alternativ bruk av disse byggene, men de vil bli ivaretatt og dette er vårt ansvar. Ett alternativ er at boligeierne tilbys å leie byggene tilbake gratis mot at de vedlikeholdes, men uten at de bebos

 

Tilsvar i Adresseavisen og Nationen 5 desember 2018 fra Aid Grande

Som gårdeiere i rød støysone på Ørlandet er min familie og mange med oss, på bristepunktet av hva vi orker av trenering, unnvikelse og overkjøring fra Forsvarsbygg sin side.

Prosessen rundt innløsning har vært lang og har pågått i flere år. Min familie har vært i to forhandlingsmøter med Forsvarsbygg, det siste i mars i år. Endelig kontraktstilbud etter dette møtet forelå først i november, hvor flere punkter var enten lagt til eller endret på. Forutsetningene ble endret helt frem til signeringstidspunkt og akseptfristen var kun to uker. Dette er høyst uprofesjonelt av et statlig organ som har alle ressurser tilgjengelig.

Våre advokater har både underveis, og i etterkant av endelig tilbud, forsøkt å få Forsvarsbyggs representanter til å komme med en avklaring på endringene i kontraktsvilkår, men uten å lykkes. Forsvarsbygg sikrer sin egen rygg i alle bauer og kanter uten at vi som menigmann har noe vi skulle ha sagt. Det er åpenbart at det har gått prestisje fra Forsvarsbyggs side for å få avsluttet denne saken innen fristen som er satt.

Eiendomssjef i Forsvarsbygg Carl Oskar Pedersen uttaler i Adresseavisen den 30.11.18 følgende: «Om de føler de ikke har fått god nok informasjon må de nesten ta det med sine advokater som har en plikt til å informere sine klienter».

Vi har i den anledning følgende å si: Vi har fått meget god informasjon og jevnlige oppdateringer fra våre advokater, og har stor tillit til dem. Våre representanter har stått på og kjempet vår sak selv om henvendelser ikke har blitt besvart av Forsvarsbygg. Det vi savner, er ordentlige svar fra Forsvarsbyggs side på de spørsmål som stilles, og at vi får disse svarene før vi blir presset til å ta endelig stilling til tilbudet om innløsning.

Jeg stiller også spørsmål ved maktforholdet her. Vi forhandler mot et statlig organ som er eneste kjøper av våre boliger. Stiller de hardt mot hardt, så kan vi i ytterste konsekvens bli tvunget til å velge mellom å akseptere en ugunstig kontrakt med mange uavklarte punkter eller ikke å få innløsning i det hele tatt.

Dere må gjerne kalle dette frivillig innløsning, men det er det på ingen måte. For det sier seg selv at boligen vi eier ville hatt en lav verdi på markedet siden vi ligger tett på kampflybasen i rød støysone.

Vi vil bare bli ferdig med saken og gå videre, men vi akter ikke å bli tvunget til å signere en avtale uten at alle punkter er avklart. Så kjære forsvarsminister, hvilke forventninger har nå ditt statlige forvaltningsorgan til oss som gårdeiere? At vi bare skal akseptere og skrive under selv om våre advokater ikke får svar på sentrale spørsmål i kontraktstilbudet? Dette er spørsmål som har stor innvirkning på utfallet for oss berørte og livene våre videre, så her må det ryddes opp!

Vi opplever at politikerne så langt har latt Forsvarsbygg få ture frem som de selv vil. Nå ber vi om at de politikerne som har vedtatt å etablere kampflybasen på Ørlandet, og sørger for at det ikke blir vi grunneiere som blir sittende igjen som de store taperne.

Aid Grande, Odelsjente og datter av grunneier på Ørlandet